Hvordan påvirker film oss ungdom?

Det er ingen tvil om at de fleste unge ser en del på film. Men hvordan påvirker det oss, sånn egentlig? Det som er helt sikkert, er at unge mennesker finner seg forbilder i disse filmene. En skuespiller man beundrer eller ser opp til, er ikke sjelden å finne. Når vi har kjærlighetssorg, gråter vi oss tomme til kjærlighetsfilmer og synes synd på oss selv. Er vi i godt humør slår vi kanskje til med en romantisk komedie og ønsker vi spenning, hiver vi en action eller skrekkfilm inn i avspilleren. Ofte kan filmer påvirke oss positivt. Filmer kan gi oss kunnskap og det er mulig å virkelig lære av filmer. Kanskje ønsker vi å bli slik som forbildene våre, noe som kan være både bra og ikke fullt så bra. For det kan også være lett for unge å bli påvirket i feil retning. Her er det kanskje særlig krigsfilmer og lignende jeg har i tankene. Det er ikke sjelden jeg ser barn helt ned i 8 års alderen leke krig rundt i gatene. Der det er om og gjøre å drepe hverandre, og skyte hverandre med våpnene sine. Det er da man begynner å lure på hvor disse barna har det fra, og det er ingen tvil om at film er blant de viktigste påvirkningskildene.

Personlig føler jeg ikke at jeg blir påvirket noe særlig av filmer, men jeg er likevel overbevist om at jeg blir det. Det blir litt på samme måte som reklamer, man blir på en måte påvirket ubevisst. Og slik tror jeg det er med filmer også. Vi får en forestilling om hvem og hvordan vi ønsker å være.

Dei tre agentane

Dei tre agentane? Dersom du ikke var i mediatimen fredag 23.02.06, aner du nok ikke hva det er snakk om. Dei tre agentane er nemlig navnet på et såkalt radioshow, som ble laget av Marita, Siri og Elisabeth.

Jeg vil påstå at vi var tidlig ute med å glede oss når vi høre at klassen skulle lage ulike podcaster. Vi tre jentene satte oss sammen og tenkte at vi aldri kom til å finne et passende navn, ja, for navn kan ofte være noe av det vanskeligste.. Det var da Siri kom med det glimrende forslaget ”Dei tre agentane”. Både jeg og Marita ble mektig imponert over forslaget og sa med en gang fra til JaO at navnet på gruppa var klart!

Vi fikk beskjed om at vi ikke fikk mange timene på skolen til å jobbe med radioen. Dermed ble til en del jobbing utenfor skolen. Det å lage radioen er det jeg vil kalle mer krevende enn først antatt, men likevel så morsomt at det ikke gjør så mye at det er tidkrevende. Vi har virkelig lært om klipping av de forskjellige lydklippa og det å bruke Audacity, som er programmet vi lagde radioen i.

Under innspillinga blei det mye latter, kanskje mer enn det som var bra. Dermed ble det til at en del av opptaka måtte tas på nytt, rett og slett fordi vi hørte knising og latter i bakgrunnen! Vi bestemte oss for å lage et lite innslag på slutten av programmet der vi satte inn tabbene våre. For ja, det var noen av dem.

Et virkelig morsomt prosjekt.

Ekskursjon til Oslo

Fredag 2.februar var det tid for tur til Oslo med mediaklassen. Slike ekskursjoner er alltid morsomme, men det å stå opp klokka 6 var heller en liten strek i regninga.. Det første vi gjorde når vi kom til Oslo, var å dra rett på Aftenpostens multimedialab Radar. Her fikk vi høre at vi skulle deles inn i grupper og leke journalister. Det var veldig interessant, i og med jeg har vurdert å bli journalist. Den største overraskelsen var egentlig alle hinderne som oppstod og alle valgene man måtte ta. Dersom man tok feil valg, fikk man tydelig beskjed om det. Jeg synes det var veldig morsomt, men nesten vel så stressende. Jeg blei litt redd for å gjøre feil, og måtte ha mange opplysninger i hodet samtidig. På gruppa hadde vi alle forskjellinge meninger, men kom som regel fram til en god løsning.

Deretter bar det til Norsk Telemuseum. Til det hadde jeg ikke så store forventninger. Jeg visste vi skulle spille et slags spill, men verken gleda eller grua meg. Da dama fortalte om spillet, blei jeg først ganske skeptisk, fordi det var så innmari mye å sette seg inn i! Men skepsisen var totalt unødvendig. Jeg simpelthen digga spillet, som het Global Countdown, og blei så engasjert som jeg sjelden før har vært. Jeg tror konkurranseinstiktet virkelig fikk vist seg disse timene. Jeg klarte knapt å sitte stille, og nærmest skreik til mine lagkamerater. Jeg vurderte å bli igjen i Oslo etter ekskursjonen, men dette spillet tok fullstendig knekken på meg, og jeg var for sliten til å gjøre noe mer den dagen.

Global Countdown gikk ut på å føre et skip fra Nordpolen. Klassen ble delt inn i 4 grupper, Nord, Sør, Vest og Øst. Vi fikk ulike problemstillinger og måtte forhandle med hverandre gjennom presidentene våre. Vi snakka med presidenten vår over hodetelefoner, mail og chat. Krevende, men morsomt spill!

Alt i alt vil jeg si det var en svært vellykka ekskursjon, og veldig lærerik. Jeg likte både Aftenposten og spillet på Norsk Telemuseum, men hvis jeg måtte velge, ville jeg valgt det siste!

Nettavis

Nå har jeg akkurat postet den siste av mine to innlegg i nettavisa vår. Jeg liker å lage nettavis. Det er morsomt at andre kan lese det jeg skriver, men kanskje enda morsommere å lese det andre har skrivd. Vi skulle egentlig bruke et program som så ut som en ekte nettavis, men siden det ikke gikk, ble vi nødt til å bruke blogspot. Resultatet, som riktignok ikke er helt ferdig, ser ut til å blir bra: http://2mekvs07.blogspot.com/

Jeg har skrevet om Anders Jacobsen og om poker. Begge deler var egentlig interessant å skrive om. Da jeg skrev om Jacobsen, skrev jeg en veldig seriøs artikkel, der jeg skulle fortelle hvem han var. Jeg synes jeg fikk fremstilt han ganske oppriktig og følte at jeg fikk med det viktigste. Da jeg skrev om poker, ble det litt mer å "slippe seg løs". Det innlegget valgte jeg å skrive mer som et essay. Det gikk litt lettere å skrive, men siden jeg ikke særlig kjent med spillet, måtte det litt research her også.

En liten oppsummering av høstsemesteret

Denne høstterminen har jeg først og fremst lært veldig mye nytt når det gjelder data. Da jeg begynte, kunne jeg egentlig ikke så mye om data, bare det grunnleggende egentlig. Nå har jeg lært en del tips og fått råd til hvordan jeg skal kunne bruke dataen min på en smartere måte. Jeg fikk lære at det finnes mange ulike typer kommunikasjon. Det mange, inkludert meg selv tidligere, tror, er at prat er den viktigste formen for kommunikasjon. Vi har nå lært at det som ikke sies og kroppsspråk er enda viktigere faktorer. Jeg ble også veldig overrasket over hvordan en nyhetssending fungerer, og at det ligger mye bak. Av og for eksempel skrive en analyse om nyheter, kom vi veldig inn på nyheter. Jeg har også lært å være mer kritisk til nyheter jeg blir servert, ikke tro alt jeg leser, ser eller hører. For noen måneder siden lagde vi en egen blogg. Det synes jeg var veldig morsomt, for jeg har ikke hatt noen form for blogg før. Noe av det kanskje morsomste med bloggen, er at vi kan lese andres og kommentere de. Det er spennende og se hvordan andre tenker om ulike ting. En ting jeg ble litt overraska over, var det faktum at man ikke kan bruke bilde som man vil. Jeg visste jo at det var noe som het copyrights, men ikke at det var så strengt. Når vi var på NRK så vi med egne øyne hvordan et tv-program (Først og sist) ble innspilt. Det var veldig lærerikt og ikke minst veldig morsomt! Vi har laget film med moviemaker, og lært hvordan vi kan bruke det verktøyet til å lage film. Det er noe jeg er rimelig sikker på at jeg kan ha nytte av seinere, både i media og i andre fag. Da vi lagde filmen, lærte vi noen knep på ”hvordan nå fram med budskapet”. Blant annet at presentasjoner ikke må være for rotete og at musikken helst skal passe innholdet. Nå har vi så smått begynt på prosjektet vårt om avis. Vi har gjort en del oppgaver, og jeg gleder meg veldig til fortsettelsen. Jeg tror det kan bli veldig morsomt å lage avis.

Alt i alt har mediafaget vært en veldig positiv overraskelse. Til tider har det vært litt mye å gjøre, men det har som regel gått greit.

"Hør på p3, ellers dreper jeg deg"

Forrige uke hørte jeg noe høyst merkverdig da jeg hørte på p3. Det hele foregikk i programmet til Mina på p3, og hun hadde den dagen besøk av drapsdømte Veronika Orderud. Det Veronika orderud presterte å komme med under sending var "lytt til p3, ellers dreper jeg deg". Med tanke på Orderuds bakgrunn, var vel det en litt drøy kommentar..

Senere ble Mina invitert som gjest på "Senkveld". Der fortalte hun at det hele hadde vært hennes ide, og at det var hun som fikk Orderud til å si dette på direkten. Hun fortalte også at det hele bare var ment som galgenhumor, men at hun nå skjønte at det hele var litt drøyt. Det slaø også siea at hun ikke hadde ventet det oppstyret utsagnet førte med seg.. Veronika selv har beklaget utsagnet gjennom sin advokat.

Personlig synes det jeg det hele var fint lite gjennomtenkt. Selvfølgelig kan det være morsomt, men også veldig støtende. Når man er programleder for et radioprogram, bør man ikke få drapsdømte gjester til å komme med "trusler" til lytterne. Samtidig skal det nevnes at media kan ta mye av æren til at dette ble så alvorlig som det ble. Diverse medier trykket utsaget på forsider, og det ble snakket om på tv. I media kom heller ikke hele utsagnet på trykk, og dermed ble sammenhengen fort litt annerledes og mer alvorlig. Alt i alt, en dum ting å si!

Ekskursjon til Oslo og NRK

Fredag 10. november skulle hele mediaklassen på ekskursjon til NRK i Oslo. Jeg var veldig spent på hva dagen ville bringe, og kanskje ekstra spent på omvisningen på NRK-huset. Selvfølgelig gleda jeg meg også til å få møte selveste Arne Scheie og Pål Gordon Nilsen. Programmet "Først og sist" var også noe jeg så frem til.

Da vi møttes på toget, møtte jeg mange spente blikk og jeg tror de fleste gleda seg til turen. De trøtte ansiktene ble skjult av entusiasme og alle var i ganske godt humør. Da vi først ankom Oslo, dro vi direkte opp til NRK-opplevelser. Der synes jeg det var sånn passe interessant. Noen av tingene vi kunne gjøre var allright, men det var mye jeg kunne klart meg foruten. Dessuten kom det en helt ny klasse mens vi enda var der, så det blei litt mange folk der på en gang..

Så skulle det skje. Vi skulle inn og møte både Pål Gordon og Arne. Pål Gordon kom ned i korridoren og mitt førsteinntrykk av han var veldig positiv. Han var veldig positiv selv om han skulle ta med 30 høylytte elever på omvisning.

Både Pål Gordon og Arne holdt noen fine foredrag for oss. Vi fikk høre om jobben deres, og hvorfor og hvordan de hadde begynt i NRK. Under disse foredragene ble jeg sittende litt å tenke. Slik de fremstilte jobben sin, hørtes den utrolig spennende ut. Jeg begynte å tenke på om en jobb i NRK ville vært noe for meg. Jeg er rett og slett ikke sikker. Hvis jeg skulle jobbet i NRK tror jeg at jeg ville jobba "bak kamera". Sånn Pål Gordon fremstilte det å være programleder, og være på tv-skjermen, synes jeg det virka som en veldig tøff oppgave. Det at alle skal mene noe om deg, vet jeg for å være ærlig ikke om jeg hadde takla helt. Selv om det å jobbe på tv kan være veldig spennende og kanskje gi deg litt status, tror jeg det kan være ganske vanskelig og...

Etter en lærerik time med foredrag og omvisning, tok vi turen rundt i Oslo's gater. Vi tusla rundt i noen timer, før vi igjen møttes utenfor NRK-huset.

De forventningene jeg hadde til "Først og sist", var ikke veldig mange. Jeg har vel egentlig ikke pleid å se så veldig mange av programmene, men gleda meg likevel. Jeg har aldri vært på noe lignende før, og var veldig spent på hvordan programmet var bygd opp og hvordan saker og ting forgikk bak kamera. Noe som virkelig overraska meg, var hvor hyggelig og imøtekommende Fredrik Skavlan var. Jeg må innrømme at jeg hadde laga meg en forestilling om at Skavlan var litt "klyse", men tok feil der. Noe annet som føltes litt rart, var at vi fikk beskjed om når vi skulle klappe og le!

Etter showet dro alle hjem med toget, og jeg tror de fleste var enige om at det hadde vært en veldig vellykka tur:)