Hvordan påvirker film oss ungdom?

Det er ingen tvil om at de fleste unge ser en del på film. Men hvordan påvirker det oss, sånn egentlig? Det som er helt sikkert, er at unge mennesker finner seg forbilder i disse filmene. En skuespiller man beundrer eller ser opp til, er ikke sjelden å finne. Når vi har kjærlighetssorg, gråter vi oss tomme til kjærlighetsfilmer og synes synd på oss selv. Er vi i godt humør slår vi kanskje til med en romantisk komedie og ønsker vi spenning, hiver vi en action eller skrekkfilm inn i avspilleren. Ofte kan filmer påvirke oss positivt. Filmer kan gi oss kunnskap og det er mulig å virkelig lære av filmer. Kanskje ønsker vi å bli slik som forbildene våre, noe som kan være både bra og ikke fullt så bra. For det kan også være lett for unge å bli påvirket i feil retning. Her er det kanskje særlig krigsfilmer og lignende jeg har i tankene. Det er ikke sjelden jeg ser barn helt ned i 8 års alderen leke krig rundt i gatene. Der det er om og gjøre å drepe hverandre, og skyte hverandre med våpnene sine. Det er da man begynner å lure på hvor disse barna har det fra, og det er ingen tvil om at film er blant de viktigste påvirkningskildene.

Personlig føler jeg ikke at jeg blir påvirket noe særlig av filmer, men jeg er likevel overbevist om at jeg blir det. Det blir litt på samme måte som reklamer, man blir på en måte påvirket ubevisst. Og slik tror jeg det er med filmer også. Vi får en forestilling om hvem og hvordan vi ønsker å være.

Dei tre agentane

Dei tre agentane? Dersom du ikke var i mediatimen fredag 23.02.06, aner du nok ikke hva det er snakk om. Dei tre agentane er nemlig navnet på et såkalt radioshow, som ble laget av Marita, Siri og Elisabeth.

Jeg vil påstå at vi var tidlig ute med å glede oss når vi høre at klassen skulle lage ulike podcaster. Vi tre jentene satte oss sammen og tenkte at vi aldri kom til å finne et passende navn, ja, for navn kan ofte være noe av det vanskeligste.. Det var da Siri kom med det glimrende forslaget ”Dei tre agentane”. Både jeg og Marita ble mektig imponert over forslaget og sa med en gang fra til JaO at navnet på gruppa var klart!

Vi fikk beskjed om at vi ikke fikk mange timene på skolen til å jobbe med radioen. Dermed ble til en del jobbing utenfor skolen. Det å lage radioen er det jeg vil kalle mer krevende enn først antatt, men likevel så morsomt at det ikke gjør så mye at det er tidkrevende. Vi har virkelig lært om klipping av de forskjellige lydklippa og det å bruke Audacity, som er programmet vi lagde radioen i.

Under innspillinga blei det mye latter, kanskje mer enn det som var bra. Dermed ble det til at en del av opptaka måtte tas på nytt, rett og slett fordi vi hørte knising og latter i bakgrunnen! Vi bestemte oss for å lage et lite innslag på slutten av programmet der vi satte inn tabbene våre. For ja, det var noen av dem.

Et virkelig morsomt prosjekt.

Ekskursjon til Oslo

Fredag 2.februar var det tid for tur til Oslo med mediaklassen. Slike ekskursjoner er alltid morsomme, men det å stå opp klokka 6 var heller en liten strek i regninga.. Det første vi gjorde når vi kom til Oslo, var å dra rett på Aftenpostens multimedialab Radar. Her fikk vi høre at vi skulle deles inn i grupper og leke journalister. Det var veldig interessant, i og med jeg har vurdert å bli journalist. Den største overraskelsen var egentlig alle hinderne som oppstod og alle valgene man måtte ta. Dersom man tok feil valg, fikk man tydelig beskjed om det. Jeg synes det var veldig morsomt, men nesten vel så stressende. Jeg blei litt redd for å gjøre feil, og måtte ha mange opplysninger i hodet samtidig. På gruppa hadde vi alle forskjellinge meninger, men kom som regel fram til en god løsning.

Deretter bar det til Norsk Telemuseum. Til det hadde jeg ikke så store forventninger. Jeg visste vi skulle spille et slags spill, men verken gleda eller grua meg. Da dama fortalte om spillet, blei jeg først ganske skeptisk, fordi det var så innmari mye å sette seg inn i! Men skepsisen var totalt unødvendig. Jeg simpelthen digga spillet, som het Global Countdown, og blei så engasjert som jeg sjelden før har vært. Jeg tror konkurranseinstiktet virkelig fikk vist seg disse timene. Jeg klarte knapt å sitte stille, og nærmest skreik til mine lagkamerater. Jeg vurderte å bli igjen i Oslo etter ekskursjonen, men dette spillet tok fullstendig knekken på meg, og jeg var for sliten til å gjøre noe mer den dagen.

Global Countdown gikk ut på å føre et skip fra Nordpolen. Klassen ble delt inn i 4 grupper, Nord, Sør, Vest og Øst. Vi fikk ulike problemstillinger og måtte forhandle med hverandre gjennom presidentene våre. Vi snakka med presidenten vår over hodetelefoner, mail og chat. Krevende, men morsomt spill!

Alt i alt vil jeg si det var en svært vellykka ekskursjon, og veldig lærerik. Jeg likte både Aftenposten og spillet på Norsk Telemuseum, men hvis jeg måtte velge, ville jeg valgt det siste!

Nettavis

Nå har jeg akkurat postet den siste av mine to innlegg i nettavisa vår. Jeg liker å lage nettavis. Det er morsomt at andre kan lese det jeg skriver, men kanskje enda morsommere å lese det andre har skrivd. Vi skulle egentlig bruke et program som så ut som en ekte nettavis, men siden det ikke gikk, ble vi nødt til å bruke blogspot. Resultatet, som riktignok ikke er helt ferdig, ser ut til å blir bra: http://2mekvs07.blogspot.com/

Jeg har skrevet om Anders Jacobsen og om poker. Begge deler var egentlig interessant å skrive om. Da jeg skrev om Jacobsen, skrev jeg en veldig seriøs artikkel, der jeg skulle fortelle hvem han var. Jeg synes jeg fikk fremstilt han ganske oppriktig og følte at jeg fikk med det viktigste. Da jeg skrev om poker, ble det litt mer å "slippe seg løs". Det innlegget valgte jeg å skrive mer som et essay. Det gikk litt lettere å skrive, men siden jeg ikke særlig kjent med spillet, måtte det litt research her også.