Dei tre agentane

Dei tre agentane? Dersom du ikke var i mediatimen fredag 23.02.06, aner du nok ikke hva det er snakk om. Dei tre agentane er nemlig navnet på et såkalt radioshow, som ble laget av Marita, Siri og Elisabeth.

Jeg vil påstå at vi var tidlig ute med å glede oss når vi høre at klassen skulle lage ulike podcaster. Vi tre jentene satte oss sammen og tenkte at vi aldri kom til å finne et passende navn, ja, for navn kan ofte være noe av det vanskeligste.. Det var da Siri kom med det glimrende forslaget ”Dei tre agentane”. Både jeg og Marita ble mektig imponert over forslaget og sa med en gang fra til JaO at navnet på gruppa var klart!

Vi fikk beskjed om at vi ikke fikk mange timene på skolen til å jobbe med radioen. Dermed ble til en del jobbing utenfor skolen. Det å lage radioen er det jeg vil kalle mer krevende enn først antatt, men likevel så morsomt at det ikke gjør så mye at det er tidkrevende. Vi har virkelig lært om klipping av de forskjellige lydklippa og det å bruke Audacity, som er programmet vi lagde radioen i.

Under innspillinga blei det mye latter, kanskje mer enn det som var bra. Dermed ble det til at en del av opptaka måtte tas på nytt, rett og slett fordi vi hørte knising og latter i bakgrunnen! Vi bestemte oss for å lage et lite innslag på slutten av programmet der vi satte inn tabbene våre. For ja, det var noen av dem.

Et virkelig morsomt prosjekt.

Ekskursjon til Oslo

Fredag 2.februar var det tid for tur til Oslo med mediaklassen. Slike ekskursjoner er alltid morsomme, men det å stå opp klokka 6 var heller en liten strek i regninga.. Det første vi gjorde når vi kom til Oslo, var å dra rett på Aftenpostens multimedialab Radar. Her fikk vi høre at vi skulle deles inn i grupper og leke journalister. Det var veldig interessant, i og med jeg har vurdert å bli journalist. Den største overraskelsen var egentlig alle hinderne som oppstod og alle valgene man måtte ta. Dersom man tok feil valg, fikk man tydelig beskjed om det. Jeg synes det var veldig morsomt, men nesten vel så stressende. Jeg blei litt redd for å gjøre feil, og måtte ha mange opplysninger i hodet samtidig. På gruppa hadde vi alle forskjellinge meninger, men kom som regel fram til en god løsning.

Deretter bar det til Norsk Telemuseum. Til det hadde jeg ikke så store forventninger. Jeg visste vi skulle spille et slags spill, men verken gleda eller grua meg. Da dama fortalte om spillet, blei jeg først ganske skeptisk, fordi det var så innmari mye å sette seg inn i! Men skepsisen var totalt unødvendig. Jeg simpelthen digga spillet, som het Global Countdown, og blei så engasjert som jeg sjelden før har vært. Jeg tror konkurranseinstiktet virkelig fikk vist seg disse timene. Jeg klarte knapt å sitte stille, og nærmest skreik til mine lagkamerater. Jeg vurderte å bli igjen i Oslo etter ekskursjonen, men dette spillet tok fullstendig knekken på meg, og jeg var for sliten til å gjøre noe mer den dagen.

Global Countdown gikk ut på å føre et skip fra Nordpolen. Klassen ble delt inn i 4 grupper, Nord, Sør, Vest og Øst. Vi fikk ulike problemstillinger og måtte forhandle med hverandre gjennom presidentene våre. Vi snakka med presidenten vår over hodetelefoner, mail og chat. Krevende, men morsomt spill!

Alt i alt vil jeg si det var en svært vellykka ekskursjon, og veldig lærerik. Jeg likte både Aftenposten og spillet på Norsk Telemuseum, men hvis jeg måtte velge, ville jeg valgt det siste!