Forrige uke hørte jeg noe høyst merkverdig da jeg hørte på p3. Det hele foregikk i programmet til Mina på p3, og hun hadde den dagen besøk av drapsdømte Veronika Orderud. Det Veronika orderud presterte å komme med under sending var "lytt til p3, ellers dreper jeg deg". Med tanke på Orderuds bakgrunn, var vel det en litt drøy kommentar..
Senere ble Mina invitert som gjest på "Senkveld". Der fortalte hun at det hele hadde vært hennes ide, og at det var hun som fikk Orderud til å si dette på direkten. Hun fortalte også at det hele bare var ment som galgenhumor, men at hun nå skjønte at det hele var litt drøyt. Det slaø også siea at hun ikke hadde ventet det oppstyret utsagnet førte med seg.. Veronika selv har beklaget utsagnet gjennom sin advokat.
Personlig synes det jeg det hele var fint lite gjennomtenkt. Selvfølgelig kan det være morsomt, men også veldig støtende. Når man er programleder for et radioprogram, bør man ikke få drapsdømte gjester til å komme med "trusler" til lytterne. Samtidig skal det nevnes at media kan ta mye av æren til at dette ble så alvorlig som det ble. Diverse medier trykket utsaget på forsider, og det ble snakket om på tv. I media kom heller ikke hele utsagnet på trykk, og dermed ble sammenhengen fort litt annerledes og mer alvorlig. Alt i alt, en dum ting å si!
Sunday, November 26, 2006
Monday, November 13, 2006
Ekskursjon til Oslo og NRK
Fredag 10. november skulle hele mediaklassen på ekskursjon til NRK i Oslo. Jeg var veldig spent på hva dagen ville bringe, og kanskje ekstra spent på omvisningen på NRK-huset. Selvfølgelig gleda jeg meg også til å få møte selveste Arne Scheie og Pål Gordon Nilsen. Programmet "Først og sist" var også noe jeg så frem til.
Da vi møttes på toget, møtte jeg mange spente blikk og jeg tror de fleste gleda seg til turen. De trøtte ansiktene ble skjult av entusiasme og alle var i ganske godt humør. Da vi først ankom Oslo, dro vi direkte opp til NRK-opplevelser. Der synes jeg det var sånn passe interessant. Noen av tingene vi kunne gjøre var allright, men det var mye jeg kunne klart meg foruten. Dessuten kom det en helt ny klasse mens vi enda var der, så det blei litt mange folk der på en gang..
Så skulle det skje. Vi skulle inn og møte både Pål Gordon og Arne. Pål Gordon kom ned i korridoren og mitt førsteinntrykk av han var veldig positiv. Han var veldig positiv selv om han skulle ta med 30 høylytte elever på omvisning.
Både Pål Gordon og Arne holdt noen fine foredrag for oss. Vi fikk høre om jobben deres, og hvorfor og hvordan de hadde begynt i NRK. Under disse foredragene ble jeg sittende litt å tenke. Slik de fremstilte jobben sin, hørtes den utrolig spennende ut. Jeg begynte å tenke på om en jobb i NRK ville vært noe for meg. Jeg er rett og slett ikke sikker. Hvis jeg skulle jobbet i NRK tror jeg at jeg ville jobba "bak kamera". Sånn Pål Gordon fremstilte det å være programleder, og være på tv-skjermen, synes jeg det virka som en veldig tøff oppgave. Det at alle skal mene noe om deg, vet jeg for å være ærlig ikke om jeg hadde takla helt. Selv om det å jobbe på tv kan være veldig spennende og kanskje gi deg litt status, tror jeg det kan være ganske vanskelig og...
Etter en lærerik time med foredrag og omvisning, tok vi turen rundt i Oslo's gater. Vi tusla rundt i noen timer, før vi igjen møttes utenfor NRK-huset.
De forventningene jeg hadde til "Først og sist", var ikke veldig mange. Jeg har vel egentlig ikke pleid å se så veldig mange av programmene, men gleda meg likevel. Jeg har aldri vært på noe lignende før, og var veldig spent på hvordan programmet var bygd opp og hvordan saker og ting forgikk bak kamera. Noe som virkelig overraska meg, var hvor hyggelig og imøtekommende Fredrik Skavlan var. Jeg må innrømme at jeg hadde laga meg en forestilling om at Skavlan var litt "klyse", men tok feil der. Noe annet som føltes litt rart, var at vi fikk beskjed om når vi skulle klappe og le!
Etter showet dro alle hjem med toget, og jeg tror de fleste var enige om at det hadde vært en veldig vellykka tur:)
Da vi møttes på toget, møtte jeg mange spente blikk og jeg tror de fleste gleda seg til turen. De trøtte ansiktene ble skjult av entusiasme og alle var i ganske godt humør. Da vi først ankom Oslo, dro vi direkte opp til NRK-opplevelser. Der synes jeg det var sånn passe interessant. Noen av tingene vi kunne gjøre var allright, men det var mye jeg kunne klart meg foruten. Dessuten kom det en helt ny klasse mens vi enda var der, så det blei litt mange folk der på en gang..
Så skulle det skje. Vi skulle inn og møte både Pål Gordon og Arne. Pål Gordon kom ned i korridoren og mitt førsteinntrykk av han var veldig positiv. Han var veldig positiv selv om han skulle ta med 30 høylytte elever på omvisning.
Både Pål Gordon og Arne holdt noen fine foredrag for oss. Vi fikk høre om jobben deres, og hvorfor og hvordan de hadde begynt i NRK. Under disse foredragene ble jeg sittende litt å tenke. Slik de fremstilte jobben sin, hørtes den utrolig spennende ut. Jeg begynte å tenke på om en jobb i NRK ville vært noe for meg. Jeg er rett og slett ikke sikker. Hvis jeg skulle jobbet i NRK tror jeg at jeg ville jobba "bak kamera". Sånn Pål Gordon fremstilte det å være programleder, og være på tv-skjermen, synes jeg det virka som en veldig tøff oppgave. Det at alle skal mene noe om deg, vet jeg for å være ærlig ikke om jeg hadde takla helt. Selv om det å jobbe på tv kan være veldig spennende og kanskje gi deg litt status, tror jeg det kan være ganske vanskelig og...
Etter en lærerik time med foredrag og omvisning, tok vi turen rundt i Oslo's gater. Vi tusla rundt i noen timer, før vi igjen møttes utenfor NRK-huset.
De forventningene jeg hadde til "Først og sist", var ikke veldig mange. Jeg har vel egentlig ikke pleid å se så veldig mange av programmene, men gleda meg likevel. Jeg har aldri vært på noe lignende før, og var veldig spent på hvordan programmet var bygd opp og hvordan saker og ting forgikk bak kamera. Noe som virkelig overraska meg, var hvor hyggelig og imøtekommende Fredrik Skavlan var. Jeg må innrømme at jeg hadde laga meg en forestilling om at Skavlan var litt "klyse", men tok feil der. Noe annet som føltes litt rart, var at vi fikk beskjed om når vi skulle klappe og le!
Etter showet dro alle hjem med toget, og jeg tror de fleste var enige om at det hadde vært en veldig vellykka tur:)
Monday, November 06, 2006
Uken som gikk:)
Jeg har nå gjennomgått en særdeles hard uke. Det er mye å gjøre i mediefaget (som alle andre fag), og mye av helga gikk med til å stresse angående nyhetsanalysen som skulle leveres på mandag.. I løpet av de timene jeg gjorde analysen, lærte jeg faktisk overraskende mye. Jeg hadde for eksempel trodd at NRKs nyhetssending ville være mye mer seriøs enn den på TV2. Den hypotesen stemte nogenlunde, men til gjengjeld fikk vi omtrent bare se inneriksnyheter på NRK. Personlig mener jeg det er oppsiktsvekkende når kongens nye biografi prioriteres foran flystyrten i Sverige...
TV2 var mer globale i sin nyhetssending. Samtidig fikk vi merke at nyhetssendingen har blitt det vi kaller "infotainment" nyheter. Med dette menes at TV2 setter sammen en fin blanding av nyhter og underholdning - rett og slett for å kapre seere.
Så kom jeg på skolen og møtte Fredrik. Han fortalte meg at vi to skulle ha dagens medienyheter. Da følte jeg en trang til å gråte eller slå, men holdt meg overraskende bra i skinnet! Så da hadde jeg enda en ting å stresse med. Da satte vi oss ned og leita etter medianyheter, og det gikk fint:)
TV2 var mer globale i sin nyhetssending. Samtidig fikk vi merke at nyhetssendingen har blitt det vi kaller "infotainment" nyheter. Med dette menes at TV2 setter sammen en fin blanding av nyhter og underholdning - rett og slett for å kapre seere.
Så kom jeg på skolen og møtte Fredrik. Han fortalte meg at vi to skulle ha dagens medienyheter. Da følte jeg en trang til å gråte eller slå, men holdt meg overraskende bra i skinnet! Så da hadde jeg enda en ting å stresse med. Da satte vi oss ned og leita etter medianyheter, og det gikk fint:)
Subscribe to:
Posts (Atom)